Afrika - en drømmeferie

Helt fra vi fikk barn har jeg og Karen drømt om å ta dem med på safari et eller annet sted i Afrika. Muligens fordi eldstedattera vår var totalt hektet på Løvenes konge da hun var liten. Hun sang med på Hakuna matata for full hals. Uansett grunn fikk vi i februar i år endelig oppfylt drømmen vår. Valg av land falt på Kenya, og for en tur det ble!

Ensom elefant på savannen

Vi glemmer magesjau, feber og legebesøk i teltet på savannen. Det er liksom en del av pakken når man reiser til andre breddegrader. Det vi sitter igjen med etter turen er takknemlighet og et voldsomt savn. Det var bare så vakkert. Å se dyrene i deres naturlige habitat. Å møte menneskene som gjorde turen vår så fin. Å bare være tilstede.

Så var det fotografien da. FOR EN DRØM! Jeg visste ikke hva jeg gikk til selv om jeg hadde lest meg opp og sett klipp fra YouTube med fotografer som bor i området eller besøker det ofte. Jeg hadde fått plenty med inspirasjon. Men det er noe med å fange det selv. Å ta inn øyeblikkene og forsøke å tolke savannen på min egen måte. Jeg er ingen villmarksfotograf. Det er landskapsfotografi som renner i årene mine. Derfor har jeg nok et innebygget fokus på å fotografere dyrene i deres omgivelser. De er kanskje hovedmotivet i komposisjonen, men de er også en del av en større helhet. Selvsagt tok jeg også nærbilder, men det var ikke det jeg prioriterte høyest.

Sjiraffer på savannen i Masai Mara

På en av de første safariene vi hadde fikk vi voksne en bil for oss selv. Litt tilfeldig, men ungene falt raskt for Dennis, en av de fantastiske guidene våre. Hans kjørestil passet ungene perfekt. Vi voksne fikk kjøre med Edward og Dixon. To helt nydelige mennesker med stor kjærlighet til sine omgivelser. Denne ettermiddagen fikk vi den flotteste solnedgangen på turen, og vi kom over en liten flokk med sjiraffer akkurat i det solen brøt gjennom skylaget før den duppet under horisonten. Som fotografer er vi kanskje ikke så flinke til å bare nyte øyeblikket. Stressnivået kan bli litt høyt når man har magisk lys på en plass man aldri har vært før. På toppen av det har du disse majestetiske og grasiøse dyrene. Men på en eller annen måte falt en slags ro over meg og jeg klarte å ta til meg det som skjedde og nyte både øyeblikk, lys, dyr og fotografi på samme tid. Og det var vel her jeg skjønte at jeg MÅ TILBAKE til Kenya. Så fort som mulig!

Sjiraff i silhuett

Sjiraff med gjester

De tre første dagene bodde vi på Basecamp Masai Mara. Opplegget var helt suverent. Hver morgen møttes vi litt før klokken seks. Så satte vi oss i bilene og kjørte ut på savannen for å få med oss det beste lyset. Det er lite som kan slå soloppgangen i Kenya. Det er som å være midt i Løvenes konge-filmen. Måten de har fanget atmosfæren og lyset i de filmene er et mesterverk.

Soloppgang på Masai Mara

Basecamp Masai Mara

Etter morgensafari var det tid for frokost. Dagene på Basecamp var rolige og avslappende. Etter lunsj bar det ut på savannen igjen. Vi diskuterte hver dag med guidene hva vi hadde lyst til å lete etter av dyr. Karen ville gjerne se leopard. Disse dyrene er ikke alltid like enkle å finne og ingenting er garantert. Likevel fikk vi sett en nydelig hunn-leopard ligge å sove.

'Leopard på Masai Mara

Karen får se leopard for første gang

Den fjerde dagen dro vi til Dorobo i Naboishio for å overnatte i telt, midt i bushen. For en opplevelse det ble, på godt og vondt. Noen blant oss hadde fått i oss noen lumske bakterier og brukte egentlig hele fjerde dag på å jobbe seg gjennom en nokså løs mage. Vi andre var heldige og fikk oppleve en skikkelig bush camp. Her fikk jeg også mulighet til å ta et bilde jeg har drømt om å ta siden jeg begynte med fotografi, melkeveien over savannen. Jeg hadde sett for meg et bilde på forhånd og planlagt ved hjelp av PhotoPills og Stellarium hvor og når jeg skulle ta bildet. Mot slutten av februar kommer melkeveien opp sent på natten og jo nærmere soloppgang du kommer, jo høyere ligger den. Klokke 0445 møtte jeg to av mine masaivenner som hjalp meg ned de 50-100 meterne vi måtte gå. På vei ned hører vi lyder og jeg spør hva det er. "It`s a lion", sa Edward. "Should we be scared?", svarte jeg. "No problem", var svaret. Jeg stolte på det.

Her er resultatet.

Edward gjorde en strålende jobb som modell

Morgenen etter gikk vi tur på savannen før vi dro videre til kanskje det fineste stedet jeg har vært i mitt liv, Eagle View camp i Naboisho. Her skulle vi være siste natten. Snakk om glamping! Vi spiste lunsj med utsikt over savannen der sjiraffer, vortesvin, thomson-gaseller, topier, gnuer og sebraer vandret side om side. Etter lunsj dro vi ut på siste safarien. Det ble kanskje den flotteste safarien vi fikk. I Naboisho er det ikke så mange turister som rundt Basecamp Masai Mara. Her fikk vi en hel løveflokk for oss selv. Vi så flodhester, flokker med sjiraffer og en hel del elefanter. Og lyset var virkelig med oss.

Løvefar ligger avslappet på savannen

Elefant i kveldslys

Til slutt kjørte vi begge bilene våre opp på en stor åpen høyde der vi fikk gå ut av bilene og ha en fin siste kveld med guidene. Her danset vi og sang, tok bilder og klatret i trær. Det ble en magisk avslutning på en magisk tur.

Vi takker løver og guider for fantastiske opplevelser

Heldigvis skal jeg tilbake! I juni 2024 reiser jeg sammen med This Way Photography Tours på en lignende tur. Da er jeg så heldig at jeg skal være fotoguide. Du kan lese om den turen her.