Frem til jeg var rundt 15 besøkte jeg Hovden flere ganger i året. Min far hadde bedriftshytte der og vi nøt deilige dager i fjellbyen som etter hvert er blitt et populært sted å feriere om vinteren. Det var her jeg lærte å stå på ski. Det var her jeg brakk beinet som syv-åring fordi jeg skulle renne like fort som mine tøffe storebrødre. Det var jeg jeg slo halebeinet mitt så kraftig at jeg måtte sitte på x antall myke tepper på vei hjem for å kompensere for telehiv på riksvei 9.
På grunn av disse feriene kjenner jeg Hovden godt. Men som voksen har det vært et sted jeg passerer på vei til svigerforeldrene mine i Sauda. Jeg har derfor aldri brukt tid på å fotografere der. Denne vinterferien ville jeg det annerledes og fikk låne en hytte til gode venner for et par dager.
Det første som møtte meg, foruten en voksende hodepine og lite energi, var et tungt snøfall. Skiløypene på Hovden er ikke spesielt bratte, men med pulk og fotoutstyr ble det noen tunge stavtak oppover. Jeg skylder på dårlig søvn, skjønt det kan selvsagt ha sammenheng med manglende kondisjonstrening. Uansett måtte jeg stoppe noen ganger underveis. En bit sjokolade, litt drikke og fotografering gav nye krefter. Bildene over er resultat av denne kombinasjonen. Spesielt det lille treet foran fjelltoppen "Galten" liker jeg. Et minimalistisk bilde av et tre jeg kunne se på lang avstand mens jeg kjempet meg oppover.
Solnedgangen denne kvelden sviktet ikke. Snøværet lettet og jeg kunne plutselig se Hovden under meg. Jeg stoppet på løypens høyeste punkt og fant roen. Jeg elsker å være alene i naturen og det ser ut til at ferierende sørlendinger helst liker å gå skiturer når det er fint vær. Det passet meg fint ettersom jeg kun traff på et par andre hele ettermiddagen. Vi hilste selvsagt, slik man gjør på tur i Norge.
Jeg brukte tid på å finne noen komposisjoner jeg likte. Det er en kombinasjon av å finne utsnitt som jeg tror kan funke og samtidig reagere på hva lyset gjør. Denne gangen kom aldri solen frem, men himmelen lyste opp og gav fine pastellfarger jeg kunne jobbe med. Kvelden ble avsluttet med et panorama over Hovden.
Her ligger jeg i full strekk i snøen. Jeg måtte så lavt som mulig for å separere treet fra fjellet i bakgrunnen. Bildet under er tatt fra samme plass, men da i retning Hovden sentrum. Skibakken lyser godt opp under Nos samtidig som Hovdenut begynne å bli så smått opplyst av hyttene ved foten av fjellet.
Dag to handlet om mer av det samme. Jeg tok en liten kjøretur nord for Hovden og tok noen bilder der før jeg kjørte tilbake og løftet dronen opp over Hartevatn. Ved området til fjellflyet fant jeg også et motiv jeg likte. Her er resultatene fra denne formiddagen.
Etter en hyggelig lunsj med gode venner i varmestua på Hovden skisenter, tok jeg skiheisen opp til Nos. Litt fusk å ta heisen, men etter gårsdagen med pulk i snøvær og dårlig form, var valget enkelt. Velberget oppe kunne jeg utforske området og hadde god tid til å finne hvor jeg skulle befinne meg dersom lyset gjorde spennende krumspring. Og det gjorde det selvsagt. Stort sett i form av tjukk tåke, men innimellom kjempet lyset seg gjennom det tykke skylaget. Her er resultatene fra en deilig ettermiddag.
På vei ned måtte jeg velge Mor Åse, den slakeste løypa ned fra toppen. Da jeg var yngre, kalte vi denne traseen for "danskeløypa". Jeg tenker at jeg fortsatt har lov å kalle den det. Jeg er jo halvt dansk! Men selv danskeløypa skulle bli litt for bratt i mørket. Det endte med knall og fall, fotosekken over hodet og en vond skulder. Men jeg kom meg ned til slutt og kapitulerte på hytta før det bar hjemover dagen etter.
Alle bildene mine er til salgs. Under har jeg satt opp noen av disse bildene i et rom. Bildene her er vist som aluminiumstrykk, men de kan også kjøpes i glass og ramme eller som fotoplakat. Ta kontakt med meg dersom noe av dette skulle være av interesse.
Med det ønsker jeg dere alle en fin senvinter. Snart er det vår, blomstene springer og fuglene synger igjen. Det er fint å tenke på.
Frank Otto
Trykk på bildene for å se dem i riktig størrelse.
コメント